Bærekraftige C-parts:
En veiledning for innkjøpere

For å forstå hva bærekraft i forsyningskjeden betyr og hvordan det relaterer seg til C-parts, kan vi starte med definisjonen av bærekraft. Allerede i 1987 definerte FN dette som følger:

Menneskeheten har evnen til å gjøre utviklingen bærekraftig for å sikre at den møter behovene til dagens generasjon uten at det går på bekostning av fremtidige generasjoners evne til å møte deres behov.

Kort fortalt er bærekraft en tankegang som sikrer at menneskelige aktiviteter som skaper vekst og utvikling kan fortsette langt inn i fremtiden. Det handler ikke om å begrense prestasjoner eller suksess, men snarere om å sikre at fremtidige generasjoner også kan dra nytte av disse fremskrittene. Dette oppnås ved å bruke jordens ressurser klokt, redusere utslippene for å beskytte miljøet og ta langsiktige forretningsbeslutninger som gagner både samfunnet og økonomien.

I din bedrifts bærekraftsarbeid deles bærekraft vanligvis inn i tre hovedkategorier:

• Miljømessig bærekraft – Dette er ofte det første mange tenker på når det kommer til bærekraft. Det handler om å ta vare på naturressurser, minimere utslipp av karbondioksid og ha minst mulig påvirkning på miljøet.
• Sosial bærekraft – Denne kategorien fokuserer på selskapets innvirkning på mennesker, inkludert ansatte langs verdikjeden, kunder, lokalsamfunn og samfunnet for øvrig.
• Økonomisk bærekraft – Dette refererer til forretningspraksis som har en positiv effekt på den bredere økonomien, samt ansatte og leverandører, og som skaper muligheter for langsiktig vekst.

Prosessen med å bygge en optimalisert forsyningskjede som minimerer den negative miljømessige, sosiale og økonomiske påvirkningen og styrker dens positive effekter.

Hvert trinn i en forsyningskjede må være bærekraftig – fra utvinning av råvarer til distribusjon av ferdige produkter og håndtering på slutten av produktets livssyklus.

Samtidig er moderne forsyningskjeder komplekse og omfattende systemer. Forsyningskjeder for C-parts er spesielt fragmenterte og mangler ofte konsolidering. Derfor ser mange av selskapene som deltar i FN Global Compact – en verdensomspennende gruppe av organisasjoner som jobber for bærekraft – forsyningskjeden som den største utfordringen for å forbedre bærekraftsytelsen.

Tidligere har bærekraft ofte blitt sett på som en «fin bonus» som forbedrer bedriftens image. Men det blir stadig tydeligere at bærekraft er en avgjørende faktor for en bedrifts suksess. Her er tre faktorer du bør vurdere for å forstå hvorfor det er verdt å investere tid og ressurser på å forbedre bærekraften i forsyningskjeden:

Miljømessige fordeler

Når du kjøper forbruksvarer i dag, ser du ofte bedrifter som fremhever resirkulerte og miljøvennlige materialer i produktene sine. Det er en positiv utvikling, men for produksjonsbedrifter er det største miljøavtrykket ikke knyttet til den endelige produksjonen, men til deres leverandørkjeder. I følge en rapport fra McKinsey (2016) genereres omtrent 80 % av et gjennomsnittlig selskaps totale klimagassutslipp innenfor forsyningskjeden. I tillegg står forsyningskjeden for mer enn 90 % av den totale påvirkningen på «naturkapitalen» – jordens ressurser som mineraler, jordsmonn, vann og luft.

Hvis din bedrift ønsker å forbedre sitt bærekraftsarbeid, må du se på hele produktets livssyklus, fra design til endelig håndtering. Under produktutviklingen må hele leverandørkjeden evalueres og gjennomtenkte beslutninger tas. Valg som virker optimale i dag kan fort bli forbigått av nye muligheter i fremtiden. Optimalisering og vedlikehold av bærekraft krever inngående kunnskap om alle deler av leverandørkjeden, eller samarbeid med pålitelige partnere som kan bistå med dette. 

Når det for eksempel gjelder festemidler, må du tenke på mer enn bare produktets funksjon, kvalitet og holdbarhet. Du må også vurdere hvordan produktet og festet kan resirkuleres eller gjenbrukes. Et eksempel er å velge en feste i et materiale som kan smeltes sammen med materialet det festes til. Tilsvarende hensyn må gjøres for alle deler av et sluttprodukt.

Det er også verdt å merke seg at de største endringene for eksisterende produkter ofte kan gjøres innenfor leverandørkjeden.

Nye bærekraftsregler

Mange nasjonale og internasjonale reguleringer er allerede på plass for å hindre bedrifter i å ta i bruk en praksis som ikke er bærekraftig. I andre halvdel av 1900-tallet kom en bølge av lover som hadde som mål å hindre bedrifter i å forurense miljøet gjennom sine produksjonsprosesser eller produkter.

Disse reglene har eksistert lenge, men på 2020-tallet ser vi stadig flere nye lover og regler som øker kostnadene – både operasjonelle og økonomiske – for virksomheter som ikke driver bærekraftig. Et eksempel er EUs Corporate Sustainability Reporting Directive (CSRD). Fra 2024 må store bedrifter begynne å rapportere om sitt bærekraftsarbeid på samme måte som de rapporterer sin økonomi i dag. Import av varer fra Fjerne Østen vil også bli vanskeligere ettersom nye utslippsregler og antidumpinglover innføres.

Flere reguleringer vil følge, og effektene deres vil gjøre bærekraftsinnsatsen avgjørende for å drive en vellykket virksomhet. Mange virksomheter vil være uforberedt på disse endringene, mens de som forbereder seg og er klare vil ha et konkurransefortrinn.

Mer informasjon om kommende forskrifter og deres innvirkning på din virksomhet finner du i artikkelen: Alt du bør vite om bærekraftige C-parts.

Markedets krav

Regelverk er en av drivkreftene som presser produsentene mot bærekraft, men markedets krav er minst like sterke. Bærekraft blir en stadig viktigere faktor for forbrukere når de skal ta sine kjøpsbeslutninger, og mange bedrifter reagerer allerede på dette. Bedrifter som produserer forbruksvarer møter i dag kunder med høye krav til bærekraft i produktet – og snart også til forretningsmetodene som brukes i produksjonen.

I nær fremtid vil en bærekraftig leverandørkjede og en tydelig satsing på bærekraft være en forutsetning for bedrifter som ønsker å tiltrekke seg nye kunder.

I en forsyningskjede er hver komponent viktig – fra den minste skruen til den kraftigste motoren. Hver del har sin egen komplekse forsyningskjede, og informasjon om alle komponenter er nødvendig for å møte kommende regelverk og forbedre bærekraften.

C-parts får ofte ikke den oppmerksomheten de fortjener i produksjonsbedrifter og blir noen ganger ansett som en ubetydelig detalj sammenlignet med andre typer deler. Selv om en enkeltdel kan virke ubetydelig, er den totale beholdningen av C-parts en betydelig bidragsyter til selskapets utslipp og samlede miljøpåvirkning.

Ta for eksempel en enkelt stålbolt. For å produsere det må råvarer utvinnes og transporteres til et stålverk, hvor de omdannes til stål i en energikrevende prosess. Stålet fraktes deretter til en boltprodusent, som bruker store mengder energi på å omdanne stålet til bolter. Boltene kontrolleres, pakkes og sendes til levering, transporteres over lange avstander, pakkes ut, lagres og brukes til slutt i et produkt. Selv når produktet er ferdig, skal det transporteres til sluttbruker og brukes til det endelig resirkuleres eller kasseres.

Hvis du analyserer de komplekse prosessene bak dine C-parts, innser du hvor mye utslipp og arbeid som kreves for å få dem levert. På hvert trinn i prosessen er det muligheter for å forbedre bærekraften – enten det er utvinning av råvarer, produksjon av produktet, transport og frakt, eller arbeidsforholdene til de involverte.

Når du multipliserer denne prosessen på tvers av alle dine C-parts og leverandører, blir det tydelig hvilken innvirkning disse smådelene har på den samlede miljøpåvirkningen bedriftens virksomhet skaper.

C-parts skaper spesifikke bærekraftsutfordringer i forsyningskjeden som du sannsynligvis er kjent med. I vårt arbeid med kunder identifiserer vi vanligvis tre hovedutfordringer knyttet til C-parts som har en uforholdsmessig innvirkning på forsyningskjedens bærekraft:

• Ukonsoliderte leverandørbaser 
• Høy minste bestillingsmengde (MOQ) 
• Utfordringer i lagerstyringen 

Ukonsoliderte leverandørbaser

C-parts er små, billige og tilsynelatende uviktige komponenter. Dette er en av grunnene til at mange produsenter ikke har investert tid og ressurser i å konsolidere sine leverandørbaser for denne kategorien, i motsetning til deres dyrere, større og mer synlige komponenter. Dette er overraskende ofte tilfelle, til tross for at den samlede påvirkningen av alle C-parts i alle produkter kan ha en betydelig effekt på selskapets klimaavtrykk.

Resultatet er at store produsenter ofte har titalls eller til og med hundrevis av individuelle leverandører av C-parts. Hver leverandør har sitt eget fakturerings- og bestillingssystem, noe som er utfordrende for innkjøpere, og hver leverandør har også sitt eget produksjonsanlegg, egne produksjonsmetoder og fraktprosesser. Å fylle opp med noen forskjellige deler kan derfor bety flere internasjonale transporter og lastebilleveranser av nødvendige deler til fabrikken. Denne ineffektive og ukoordinerte tilnærmingen genererer betydelig mer utslipp enn om en enkelt leverandør sendte alle delene i en enkelt forsendelse direkte til fabrikken.

C-parts leverandørbaser er generelt mye mindre konsoliderte enn andre kategorier av deler, derfor er det avgjørende å vurdere dette når man evaluerer og forbedrer forsyningskjeden.

Høy minste bestillingsmengde (MOQ)

Produsenter som jobber direkte med leverandører av C-parts, støter ofte på problemer med høye minimums bestillingsmengder (MOQ). Hvis en produsent trenger 1000 av en bestemt del, men leverandørens MOQ er 2000, kan produsenten bli tvunget til å bestille større kvantum enn de trenger. Dette øker kostnadene, tar plass på lageret og øker risikoen for at delene blir overflødige. Hvis produktet de brukes i avvikles, eller hvis en forbedret design introduseres, kan disse delene bli ubrukelige – noe som resulterer i et overskudd som må kasseres eller resirkuleres. Materialet og energien som brukes til å produsere og transportere disse delene har da blitt bortkastet, noe som unødvendig øker selskapets miljøpåvirkning.

Høye MOQer er mer vanlig for C-parts enn for andre deler, noe som skaper en utfordring som påvirker forsyningskjedens bærekraft. Som produsent er det viktig å ha en dialog med leverandørkjeden for å unngå overproduksjon, sløsing og unødvendig miljøpåvirkning.

Utfordringer i lagerstyringen

Lager med C-parts er preget av store mengder deler og stor variasjon. For eksempel kan en bilprodusent bare bruke tre eller fire typer dørpaneler i kjøretøyene sine, men hundrevis av forskjellige typer festemidler. Denne variasjonen, kombinert med oppfatningen om at det ikke er verdt å investere tid og penger i å effektivisere håndteringen av C-parts, resulterer ofte i at produsentene har mangelfull oversikt over beholdningen av disse smådelene.

I praksis kan dette resultere i mangel på nødvendige deler, som ofte oppdages for sent. I disse situasjonene har produsenten to valg: stoppe produksjonen eller bestille en ekspresslevering av nødvendige deler. På grunn av de høye kostnadene ved nedetid er ekspresslevering ofte det beste valget, men det kommer på bekostning av ineffektivitet og høye utslipp, spesielt hvis delene transporteres med fly. 

Lagre av A- og B-parts administreres vanligvis mer effektivt, noe som betyr at de sjelden bidrar til de samme bærekraftsproblemene som C-parts lett kan forårsake.

Du kan lese mer om andre bærekraftsutfordringer rundt C-parts og hvordan de kan løses i artikkelen: Sustainability Challenges with C-Parts and How to Solve Them

Å evaluere en eksisterende forsyningskjede og ta konkrete grep for å forbedre bærekraften er en betydelig oppgave som alle bedrifter må håndtere i årene som kommer. Det finnes ikke ett enkelt tiltak som kan oppsummere arbeidet som skal gjøres. I stedet kreves det en felles innsats fra teammedlemmer innen innkjøp, produksjon, planlegging, FoU, logistikk og ledelse for å sikre at forsyningskjeden overholder regelverket og minimerer risiko. Følgende tre trinn er kritiske for selskaper som har anerkjent viktigheten av bærekraft og ønsker å endre sine forsyningskjeder:

Utvikle en bærekraftspolitikk

En bærekraftspolitikk gir et stabilt grunnlag for praktisk bærekraftsarbeid. For å optimalisere noe så komplekst som forsyningskjeden til C-parts, kreves det flere avdelinger og mer kompetanse. En bærekraftspolicy samler organisasjonen rundt en felles visjon og skaper rammer for arbeidet. Når policyen er utviklet av de rette personene og akseptert av bedriftsledelsen, sikres det at bedriftens innsats er rettet mot de riktige områdene.

Mer innsikt i hvordan en bærekraftspolicy kan se ut og hvordan andre selskaper har laget dem, finner du i artikkelen: How to Fulfill Your Sustainability Policy in C-Parts Purchasing.

Sett opp KPIer

Bærekraftspolitikken er grunnlaget for bærekraftsarbeidet i leverandørkjeden, men formålet er å gi en bred visjon. For å måle prestasjoner og måloppnåelse i hver avdeling trengs nøkkeltall (KPIer). Disse KPIene varierer avhengig av selskapets og bransjens natur, men typiske bærekraftsrelaterte KPIer inkluderer:

• Utslipp generert av selskapets virksomhet – Dette er trolig den overordnede KPI som alt bærekraftsarbeid er knyttet til. Det bør omfatte scope 1 og 2 utslipp, for eksempel utslipp fra selskapets kjøretøy eller strømproduksjon til kontorer. Scope 3-utslipp, som genereres indirekte i forsyningskjeden og distribusjonsnettverket, er også viktige, men vanskeligere å definere..  
• Antall leverandører – Denne KPIen er ofte plassert i innkjøpsavdelingen. Hver leverandør av C-parts har sine egne produksjons- og forsendelsesmetoder. Ved å konsolidere leverandørene kan antall transporter reduseres – og dermed også utslippene i leverandørkjeden. Dette er spesielt relevant for europeiske produsenter som kjøper deler fra Asia. 
• Antall ekspressleveranser – Planlegging, produksjon og innkjøp skal samarbeide for å minimere behovet for ekspressleveranser. Ekspressforsendelser er noen ganger nødvendige, men ineffektive og forårsaker høye utslipp, spesielt innen flyfrakt. Ved å forbedre kommunikasjonen og implementere VMI-løsninger, reduserer man risikoen for mangel på deler og ekspressleveranser.

Mer informasjon om relevante KPIer og mål for bærekraftige innkjøp finner du i artikkelen: Sustainability Targets and KPIs to Implement in the Purchasing Office.

Jobbe med bærekraftige anskaffelser

KPIene ovenfor fokuserer først og fremst på utslipp, en viktig del av den større sammenhengen. Men miljømessig, sosial og økonomisk bærekraft er også muliggjort gjennom riktig innkjøpspraksis. Det betyr å velge leverandører ut fra sosiale kriterier, som arbeidsforhold, kontrakter og lovoverholdelse. Miljøfaktorer, som leverandørens avfallshåndtering og energibruk, er også viktige. Når det gjelder økonomisk bærekraft, handler det om å finne seriøse leverandører å bygge langsiktige relasjoner med, noe som på sikt legger til rette for andre bærekraftsmål.

Pris er alltid en viktig faktor, men å sikre at leverandører deler din forpliktelse til bærekraft og bidrar til denne innsatsen vil gi større fordeler på lang sikt.

Hvis du er interessert i å lære mer om bærekraftige anskaffelser, vil denne artikkelen være av interesse: Hva er bærekraftige innkjøp?

Forhåpentligvis har denne veiledningen gitt deg litt innsikt i viktigheten og kompleksiteten til bærekraft i forsyningskjeden til C-parts. For å finne ut mer om bærekraftskravene du vil møte i fremtiden og hvordan du kan forberede deg på dem, sørg for å laste ned vår gratis veiledning nedenfor – The Manufacturer's Guide to Sustainable Trends.