Due diligence for menneskerettigheter: Er forsyningskjeden din under kontroll?

Når man tenker på bærekraft, fokuserer de fleste på miljøet. Men miljømessig bærekraft er bare en av byggesteinene. Økonomisk bærekraft er også viktig, og å ha fokus på sosial bærekraft er avgjørende for et selskap som har som mål å styrke merkevaren sin og unngå å skade omdømmet.

Det er mange forskrifter som tar sikte på å beskytte og fremme trivsel og rettigheter til lokalsamfunn og enkeltpersoner fra uholdbar og uetisk forretningspraksis. Disse reglene spiller en viktig rolle i arbeidet med sosial bærekraft. Prosessen med å tilpasse og overholde disse forskriftene er kjent som Human Rights Due Diligence (HRDD) og har en betydelig innvirkning på verdikjedene til produksjonsbedrifter som din.

Mange av disse forskriftene hviler på de samme grunnleggende prinsippene for menneskerettigheter og arbeidsrett. Imidlertid gjør antallet lover og variasjonen i forskjellige jurisdiksjoner HRDD-arbeid i forsyningskjeden svært komplekst og utfordrende, selv for store selskaper med omfattende ressurser og HRDD-erfaring.

Bedrifter som ønsker å bli bærekraftige må være klar over disse retningslinjene og integrere dem i sin virksomhet. Selv om det er en utfordrende oppgave, er det nødvendig å oppnå sosial bærekraft. Her er noen av retningslinjene som følges av samsvarende produsenter i dag:

• Retningslinjer for Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling for multinasjonale foretak (OECD MNE Guidelines) – Selv om de ikke er bindende, er OECDs MNE-retningslinjer allment akseptert og fremmet av organisasjoner for nasjonale kontaktpunkter (NCP) i land som følger retningslinjene. De dekker et bredt spekter av beste praksis rundt menneskerettigheter, konkurranse, bestikkelser, arbeidsforhold og mer. 
• FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter (UNGPs) – Disse retningslinjene er heller ikke bindende, men det har vært diskusjoner om hvordan de kan bli juridisk bindende. Til tross for dette er UNGPs retningslinjer allment akseptert og gir en standard for hvordan multinasjonale selskaper kan unngå risikoen for brudd på menneskerettighetene og hvordan forretningsrelaterte menneskerettighetsbrudd kan håndteres.
• Erklæringen fra Den internasjonale arbeidsorganisasjonen (ILO) om Grunnleggende prinsipper og rettigheter på arbeidsplassen – Denne erklæringen ble avgitt i 1998 av ILO, en FN-organisasjon med 187 medlemsland. Den fastsetter noen grunnleggende regler knyttet til arbeidernes rettigheter, som frihet til å organisere fagforeninger og avskaffelse av tvangsarbeid, barnearbeid og diskriminering på arbeidsplassen.
• Den internasjonale menneskerettighetsloven – En svært innflytelsesrik FN-beslutning som skapte den velkjente verdenserklæringen om menneskerettigheter.
  

Hvis bedriften din bygger en fullstendig bærekraftig forsyningskjede, er det noen spørsmål du må stille for å sikre at det sosiale bærekraftsaspektet er dekket.

Hva betyr due diligence for menneskerettigheter?

HRDD (Human Rights Due Diligence) er en måte for bedrifter å proaktivt håndtere negative konsekvenser knyttet til menneskerettigheter. Forventningene til omfattende due diligence øker på grunn av økte krav til ansvarlighet og åpenhet fra regulatoriske myndigheter og interessenter. De fleste HRDD-forskriftene er basert på FNs og OECDs retningslinjer, og standardene foreskriver en risikobasert tilnærming – identifisere områder med høyest risiko for manglende overholdelse og prioritering av dem.

Hvilke regler og forventninger gjelder for min bedrift?

Svaret avhenger av landet du opererer i, kundene du jobber med og til og med størrelsen på virksomheten din. Selskaper innenfor EU rammes for eksempel av HRDD-regler knyttet til konfliktmineraler, som ofte er knyttet til menneskerettighetsbrudd. Nasjonale lover, som Tysklands lov om due diligence i forsyningskjeden, vil også gjelde i enkelte markeder. I Norge er vi forpliktet til å følge Åpenhetsloven som skal fremme virksomheters respekt for menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold. Den skal også sikre allmenheten tilgang på informasjon. I tillegg kan andre interessenter, som aksjonærer og kunder, også ha sine egne krav.

Hva er risikoen?

Brudd på menneskerettighetene kan få alvorlige konsekvenser for bedrifter, både juridisk og omdømmemessig. De nøyaktige konsekvensene varierer avhengig av arten og alvorlighetsgraden av bruddet og jurisdiksjonen der bruddet skjedde. For eksempel risikerer store selskaper i Tyskland som bryter loven om due diligence i forsyningskjeden bøter på opptil to prosent av sin årlige omsetning. Når det gjelder brudd på Åpenhetsloven, har en ny forskrift om utmåling av tvangsmulkt og overtredelsesgebyr trådt i kraft. Det betyr at virksomheter som bryter loven kan ilegges bøter på inntil fire prosent av den næringsdrivendes årsomsetning eller inntil 25 millioner kroner. Det er det høyeste av disse beløpene som anvendes.

Hvilke tiltak gjør Bufab?

• Våre leverandører, og alle deres underleverandører, må overholde vår Supplier Code of Conduct – som krever at de overholder lovene i landet der de opererer og viser en forpliktelse til ansvarlig forretningspraksis i sine retningslinjer, beslutninger og aktiviteter. Det sikrer sosial bærekraft ved å kreve full overholdelse av menneskerettigheter, anti-korrupsjon, helse og sikkerhet samt rettferdig konkurransepraksis.
• I tråd med Supplier Code of Conduct gjennomfører vi også regelmessige leverandørrevisjoner. Leverandører som ikke oppfyller forventningene får veiledning om hvordan de kan forbedres – men vi forbeholder oss retten til å suspendere nåværende og fremtidige bestillinger eller si opp kontrakter ved alvorlige brudd.

Få ytterligere innsikt i utfordringene med sosial bærekraft i vår guide to supply chain sustainability i din forsyningskjede.